Gatelangs Amsterdam

De fire siste dagene har jeg tilbragt gatelangs Amsterdam. Tenkte en liten storbyferie ville gjøre godt, og det hadde seg sånn at jeg kunne bo gratis hos Nina som bor og er oppvokst i Amsterdam. Nina er til vanlig arkeologistudent ved universitetet i Amsterdam. Vi ble kjent for et år siden da hun var på utveksling i Oslo, og vi tok innføring i runologi sammen. Hun var min reisebuddy på to Sverigeturer, og bestemte at vi også måtte møtes andre steder i verden. Amsterdam!! Herregud, jeg har jo aldri vært i Nederland. Og når man tilfeldigvis bor i en storby får man værsågod ønske fattige turister velkommen.

Så jeg hadde fire hele dager alene i en storby. Nina jobbet mesteparten av tida, så det ble meg og trikken for det meste. Anbefaler "De 9 straatjes" (de ni gatene) med masser av de koselige, små butikkene og kafeene. Og av parkene fant jeg Oosterpark som den grønneste, men Westerpark er også koselig. De fleste av markedene er som de alltid er i storbyer, men Waterlooplein markt har en del second hand og er det beste. Man kan se mye museumskunst, og jeg dro med meg det viktigste: Rembrandt og van Gogh (hvis navn jeg faktisk har lært å uttale) pluss en midlertidig world press photo-utstilling. OG arkeologisk museum (jeg var der aleine så jeg kunne bli så lenge jeg ville). Hva annet har Amsterdam å by på? Lovlig prostitusjon (for de som liker det), litt av hvert av lovlige narkotiske stoffer (for de som liker det) og sykler. Amsterdam er full av sykler, og syklene har visse trekk man ikke ser på en norsk sykkel av i dag. Forøvrig kan Amsterdamsykkelen sammenlignes med den gamle sykkelen mormor har stående i låven. Tre ting gjør en sykkel til en god Amsterdamsykkel:

1. Sykkelen må ha en tynn og lett ramme som gjør den lett å manøvrere på trange brosteinsbelagte gater. Rammen drar fordel av å være i en farge man gjenkjenner umiddelbart, da sykkelparkeringsplassene lett kan overgå gradermoen parkering på en god dag. Lettheten gjør også at den oppnår en viss hurtighet, siden syklene er en så integrert del av trafikken.

2. Oppbevaring, og det er to muligheter her. Enten har sykkelen store vesker, én på hver side av bakhjulet, som er praktiske hvis du har med deg pledd når du skal ut i parken. Eventuelt har sykkelen en sete på styret. Du leste riktig. Dette setet er ikke til å sitte på, men til å feste en kasse på størrelse med en bruskasse. Hva de har oppi kassen er usikkert (mulig det er en nasjonal hemmelighet) men Nina fortalte meg at det er av det mer sofistikerte sykkelen din kan utstyres med. Samme for meg, men i Norge ville man blitt stirret på.

3. Brett på bakhjulet. Åh, gamle dager og gamle sykkelen min da jeg også hadde denne luksusen. Det er jo en fordel selv om de fleste i dag ikke ser vitsen (her hjemme). Da jeg ankom Amsterdam på mandag tok Nina meg med på toget inn til sentrum, og plasserte meg så på brettet på sykkelen sin og jeg fikk en sightseeing gjennom byen som bare var såå mye bedre enn en hotellekspress.

Det blir ikke noen bilder her da jeg tok alle bildene med et kamera med filmrull. Jeg vet det ikke burde være lov å være så gammeldags.